Det Norske Akademis Ordbok

yven

yven 
adjektiv
BØYNINGyvent, yvne
UTTALE[y:`v(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av yve med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om kroppsdel
 lubben
; trinn
; rund og fyldig
SITATER
  • [hun] gjemte det store, yvne brystet sitt bort
     (Magnhild Haalke Åkfestet 9 1936)
  • [hun var] yven over hoftene
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 21 1943)
1.1 
lubben av tett utstående hår, kvister, blader e.l.
; bustete
; strittende
SITATER
  • [sauene er] skitne, grågule og yven i vinterullen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 33 1937)
  • hodet hennes Gry stod så yvent i luften når ho skar [torv], ho hadde mye hår
     (Magnhild Haalke Dagblinket 173 1937)
  • en yven gulhvit myrkolle
     (Magnhild Haalke Åkfestet 42 1936)
2 
dialektalt, overført
 hoven
; viktig
; storsnutet
SITAT
  • kallkrekene [gikk] så store og yvne at det var en bespottelighet å se på
     (Sigurd Sivertsen I grend og vær 47 1935)