-en
suffiks
BØYNING-ent, -ne
nøytrum
-ent
flertall
-ne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[-ən]
ETYMOLOGI
av fellesgermansk *-īna 'tilhørende; tilbøyelig til, egnet til'; i denne betydningen avledet av
verb eller verbrøtter, til dels gamle partisipper
BETYDNING OG BRUK
1
danner adjektiver av substantiver
med betydning som hører til noe
; som minner om noe
; som er preget av noe
; som er egnet til noe
; som er tilbøyelig til noe
EKSEMPEL
-
disen, fausken, fåmen, glassen, gruggen, hugen, ilsken, melen, muggen, nauten, pysen, slåpen, sveisen, treen, tåpen, uggen, ullen
2
danner adjektiver av verb
EKSEMPEL
-
ansen, bægjen, drukken, furten, galen, hitten, kresen, lunken, slurven, sniken, tullen, vøren, yven