yre
substantiv
UTTALE[y:`rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
fortumlet glede, begeistring, lidenskap
; yrhet
| jf. våryre
SITAT
-
[han kysset henne] hvor pokker han traf, uden at tale, rent i yre
2
litterært
; ørske (særlig under feber)
SITAT
-
fuld yre, en snak i vildelse