Det Norske Akademis Ordbok

yrje

yrje 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; yrjen, yrjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
yrjen
ubestemt form flertall
yrjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y`rjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med yre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 tallrik mengde
; vrimmel
SITATER
  • yrjer af tusenfryd
     (Tidens Tegn 1927/198/8/2)
  • disse yrjer i sin rene ynde, blomsterne de bleke og de blaa
     (Olaf Bull Nye digte 80 1913)