yrje substantiv BØYNINGen; yrjen, yrjer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall yrjen ubestemt form flertall yrjer UTTALE[y`rjə] ETYMOLOGI beslektet med yre BETYDNING OG BRUK dialektalt tallrik mengde ; vrimmel SITATER yrjer af tusenfryd (Tidens Tegn 1927/198/8/2) disse yrjer i sin rene ynde, blomsterne de bleke og de blaa (Olaf Bull Nye digte 80 1913)
