Det Norske Akademis Ordbok

ydmyke

ydmyke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLydmyket, ydmyket, ydmyking, ydmykelse
preteritum
ydmyket
perfektum partisipp
ydmyket
verbalsubstantiv
ydmyking, ydmykelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y:`dmykə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ydmyge, av gammeldansk øthmykæ, tilsvarer norrønt auðmýkja 'bøye, gjøre myk'; avledet av øthmiuk; se ydmyk; se også ydmykelse; jf. dessuten adjektivet ydmykelig
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bibelspråk, religion
 gjøre ydmyk
; få (noen) til å innse egen ufullkommenhet, syndefullhet, ringhet e.l.
1.1 
refleksivt
1.1.1 
nå sjelden
 (i lydighet, underdanighet, erkjennelse av sin syndefullhet) bøye seg (for), underkaste seg (under noe(n) som er større, sterkere)
1.1.2 
overvinne sin stolthet, sin følelse av å ha rett (og gjøre noe som man har kviet seg for, holdt seg for god til e.l.)
2 
krenke, såre (noen) ved å forringe, nedsette (noen)
; få (noen) til å føle seg ubetydelig, ringe e.l.
; fornedre
2.1 
i presens partisipp
 krenkende
; sårende
; nedverdigende
; fornedrende
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 krenket
; såret
; nedverdiget
; fornedret
1 
bibelspråk, religion
 gjøre ydmyk
; få (noen) til å innse egen ufullkommenhet, syndefullhet, ringhet e.l.
SITATER
  • jeg [Paulus] er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere når jeg kommer
     (2 Kor 12,21)
  • menneskets stolte øine blir ydmyket
     (Jes 2,11; 2011: den stolte må slå øynene ned)
  • hvor [er] vederkvægelse for den ydmygede aand?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 209)
  • jeg [følte] mig saa skamfuld og saa ydmyget, at jeg neppe turde se op
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 27)
1.1 
refleksivt
 
ydmyke seg
1.1.1 
nå sjelden
 (i lydighet, underdanighet, erkjennelse av sin syndefullhet) bøye seg (for), underkaste seg (under noe(n) som er større, sterkere)
SITATER
  • vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!
     (1 Mos 16,9)
  • ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere
     (Jak 4,10)
  • Gud, Gud, se, jeg ydmyger mig for dig, og står som den ringeste af alle
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 216 1872)
  • tænk på eders sjæl og ydmyg eder!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 102 1872)
1.1.2 
overvinne sin stolthet, sin følelse av å ha rett (og gjøre noe som man har kviet seg for, holdt seg for god til e.l.)
SITATER
  • han kunde ikke ydmyge sig til at spørge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 128)
  • hun maatte ydmyge sig og bede om forladelse
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 152 1900)
  • aanei, de fik ydmyge sig, baade hun og Henning – lære sig til at passe bedre paa sit sind
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 221)
  • hun hadde lagt seg flat de første gangene hun skrev, tigget og bedt ham om å komme tilbake. Ydmyket seg
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • politiførstebetjent Gunnarstranda ønsket ikke å ydmyke seg selv med å telle etter hvor mange år det egentlig var [siden han hadde spist ute med en kvinne]
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2 
krenke, såre (noen) ved å forringe, nedsette (noen)
; få (noen) til å føle seg ubetydelig, ringe e.l.
; fornedre
SITATER
  • du ydmyger mig ofte. Ofte for mig selv, og det får være, men også for andre, – hvad du ikke behøvde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 390)
  • [hun] ydmyget ham dypere [ved å ville gå fra ham], end hun nogensinde forstod
     (Bernt Lie Mot Overmagt 234 1907)
  • intet hadde ydmyget ham saa dypt
     (Sigrid Undset Husfrue 379 1921)
  • Taliban [har] forventninger om igjen å kunne ydmyke det internasjonale samfunnet
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • Carl I. Hagen ydmyket Jagland med å si at Jens Stoltenberg burde overta [som partileder]
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • deres fedre er ydmyket og fornedret foran deres øyne
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • sterke polemiske innlegg og mer resonnerende artikler … bidro til å ydmyke Ibsens mange motstandere
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)
2.1 
i presens partisipp
 
ydmykende
 krenkende
; sårende
; nedverdigende
; fornedrende
EKSEMPLER
  • få en ydmykende behandling
  • et ydmykende nederlag
SITATER
  • hvor pinligt og ydmygende vilde det ikke være for ham at vide, at han skyldte mig noget
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 35 1879)
  • [milliontrustens krav var] ydmygende for norsk nasjonalfølelse
     (Dagbladet 1931/145/3/1)
  • nederlaget ble ydmykende: 260 stemmer, mot 1080
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? 107 1990)
  • svenskene ble knust til sjøs og måtte be om fred. På ydmykende betingelser
     (Eystein Eggen Generalen 94 1996)
  • først vred han seg løs fra Dag Riisnæs, deretter slo han en frekk og ydmykende tunnel på Håvard Lunde
     (VG 15.04.1996/26)
     | jf. tunnel
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ydmyket
 krenket
; såret
; nedverdiget
; fornedret
SITATER
  • hun havde en krænkende ydmyget følelse af at være forledet til at gaa ham imøde længer, end hendes stolthed nu kunde taale
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 282)
  • jeg er en mann som står æreløs og ydmyket etter lang og plettfri tjeneste
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • de elendige, hundsede, ydmykede krøplingene
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)