Det Norske Akademis Ordbok

whisker

whisker 
substantiv
BØYNINGen; whiskeren, whiskers
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whiskeren
ubestemt form flertall
whiskers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk whisker, grunnbetydning 'noe som vifter bort, børster bort, feier bort, eller som man kan børste bort, feie bort med', jf. verbet whisk 'vifte bort, børste bort, feie bort'; beslektet med visk og viske
BETYDNING OG BRUK
1 
i flertall
 
whiskers
 kinnskjegg
; koteletter
SITATER
  • [Fürst hadde] rødlige, lange whiskers
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 358)
  • omstreiferen som har malt frelseren med whiskers og hovne fødder
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 238)
  • røde og mærkelig lidet graasprængte whiskers
     (Matti Aikio I dyreskind 38 1906)
  • [håret] vokste nedover hans kinner i form av whiskers
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 286 1954)
2 
teknikk
 trådformet énkrystall, oftest av metalloksid eller metallkarbid
; tynn fiber
EKSEMPEL
  • whiskers brukes som armeringsmateriale i metallkompositter