Det Norske Akademis Ordbok

kotelett

kotelett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koteletten, koteletter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koteletten
ubestemt form flertall
koteletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåt(ə)le´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cotelette, diminutiv til côte 'side, ribb-ben', av latin costa 'ribb-ben'
BETYDNING OG BRUK
1 
kjøttskive med del av dyrets ryggsøyle, kam og ribb-ben
 | jf. svinekotelett, lammekotelett, nakkekotelett
EKSEMPEL
  • grille koteletter
SITATER
  • [han] skjænkede sig et glas vin og begyndte at spise sin cotelette
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 49)
  • tallerkenene på bordet er fettete av koteletter og balsamico
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 33 2016)
2 
spøkefullt
 kinnskjegg
 | jf. whisker
SITATER
  • i gymnasiet hadde vi pleidd å kalle den slags kinnskjegg for «koteletter», muligens på grunn av hårprydelsens form
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 286 1954)
  • [en kar med] real pubbart på overleppa og pjuskete koteletter
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)