Det Norske Akademis Ordbok

weasel

weasel 
substantiv
BØYNINGen; weaselen, weasler
UTTALE[vi:´s(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk weasel, grunnbetydning 'røyskatt'; samme ord som vesel
BETYDNING OG BRUK
1 
nordamerikansk eller søreuropeisk røyskattskinn
2 
lett beltebil for person- og godstrafikk, særlig for kjøring i løs snø
 | jf. snowmobil, oter, snøscooter
SITATER
  • med ski og weasel inn i Antarktis
     (Aftenposten 1951/37/1/4–6)
  • fjellmarsjen skulle gjennemføres med weaseler
     (Aftenposten 1951/135/2/5)