snowmobil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snowmobilen, snowmobiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snowmobilen
ubestemt form flertall
snowmobiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snåo´-]
ETYMOLOGI
fra engelsk snowmobile, sammensatt av snow 'snø' og forkortet form av automobile 'bil'
BETYDNING OG BRUK
beltebil til bruk i dyp snø
; oter
| jf. weasel
SITATER
-
snowmobil er ikke vanlig handelsvare, den er et krigsprodukt(Verdens Gang 05.09.1947/1)
-
snowmobilene greier brasene i Finnmark(Verdens Gang 1950/50/2/6)
-
[en] gruppe er på vei oppover breen med snowmobiler(VG 19.12.1953/16)
-
snowmobilen kommer krypende i siksak nedover fjellsiden(Dagbladet 1959/62/5/5)