vesel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; veselen, vesler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veselen
ubestemt form flertall
vesler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:´s(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
fellesbetegnelse for små dyr i mårfamilien, især røyskatt
og snømus
SITATER
-
fiinnæset støverhund man bruger til at fange vindrap hare, snedig væsel
-
det dyr som hun holder i sin hånd [er hverken] en vesel eller en mår, som ble ansett som særlig onde og usedelige dyr, men en hermelin, selve kyskhetens symbol
-
han bar lorgnett og smilte som en vesel