Det Norske Akademis Ordbok

væpning

væpning 
substantiv
BØYNINGen; væpningen, væpninger
UTTALE[ve:`pniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av væpne med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å væpne(s)
2 
sjelden
 opprustning
SITAT
  • en ordning med den tyske væpning
     (Morgenbladet 1951/54/8/6)
3 
især som siste ledd i sammensetninger
 væpnet, militært organisert avdeling, gruppe
 | jf. borgervæpning, landvæpning, sjøvæpning