Det Norske Akademis Ordbok

opprustning

opprustning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTopprusting
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppruste og ruste opp, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ruste(s) opp
; økning av forsvarsevnen
SITATER
  • Tyskland truer åpenlyst med å kaste sig ut i en sterk oprustning
     (Morgenbladet 1932/446/4/2)
  • få slutt på opprustingen og krigens blodsutgydelser
     (Norsk Misjonstidende 1968/24/1)
  • Martin Tranmæl … hadde vært talsmann for opprustning mot nazismen de siste årene før krigen
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2 
overført
 det å heve standarden (på noe)
; forbedring
SITATER
  • opprusting av grusveiene
     (Dagen 1970/248/9/3)
  • en opprustning av lokalsykehusene til sentralsykehusnivå … er økonomisk uakseptabelt
     (Gjengangeren 1979/6/3/1)
  • jeg ser straks at den imponerende opprustningen av gårdsfasaden også har trengt innover i bygningen
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
2.1 
forbedring av kroppslige eller mentale egenskaper
EKSEMPEL
  • fysisk og moralsk opprustning
SITAT
  • parallelt med den jevnt økende velstanden skjedde det også en moralsk opprustning
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)