Det Norske Akademis Ordbok

blomstringstid

blomstringstid 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til blomstre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
tid da plante eller tre blomstrer
 | jf. blomstertid, blomstringsperiode
SITATER
  • hvad vil du om frugten spørge midt i træets blomstringstid?
     (Henrik Ibsen Digte 23 1875)
  • i knopsoløiens blomstringstid
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 146 1919)
  • stemorsblomst har lang blomstringstid
     (fjalar.no 02.10.2007)
2 
overført
 (en persons) beste alder
SITAT
  • den [eldre] wienerske oppfatning av at kvinnens sanne blomstringstid … kommer først etter fylte førti år
     (Elsbeth Wessel Wien 142 1999)
3 
overført
 periode da noe eller noen utfolder seg og når sin fulle utvikling
; rik periode
EKSEMPEL
  • en blomstringstid for norsk lyrikk
SITATER
  • det var den norske nationalromantiks blomstringstid, vor folkevaar, vor selvbevidstheds store gjennembrud
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 104 1917)
  • varieteens blomstringstid i Kristiania
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 80 1924)
  • en blomstringstid rent kulturelt for byen
     (Elsbeth Wessel Wien 89 1999)