Det Norske Akademis Ordbok

solverv

solverv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter latin solstitium; annet ledd beslektet med norrønt hvarf 'forsvinning, vending'
BETYDNING OG BRUK
astronomi
 tidspunkt av året da Solen har sin største nordlige eller sørlige deklinasjon (og sin høyeste eller laveste bane)
; solvending
; solsnu
SITAT
  • læg merke til, godtfolk, det er langt forbi solhverv
     (Knut Hamsun Men livet lever I 275 1933)