Det Norske Akademis Ordbok

våg

Likt stavede oppslagsord
våg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vågen, våger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vågen
ubestemt form flertall
våger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vágr; samme ord som våg
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller poetisk
 hav
; sjø
SITAT
1.1 
bølge
; båre
 | jf. vove
1.2 
overført
 bølge, stripe, belte (av lukt)
SITAT
  • han efterlot sig en vaag av ram lugt i sin vei
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 150 1917)
2 
mest om forhold vest og nord i landet eller arkaiserende
 smalt sjøstykke som skjærer inn i landet
; bukt
; vik
SITATER
  • i en anfald af [melankoli] styrtede [lektor Flor] sig om vaaren … i en vaag i Bjørvigen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 79)
  • hvor er drengene? … o hos maagen Thronder paa Gautøe: did igaar de fore tvertover vaagen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 60)
     | til Gautøy i Møre og Romsdal
  • de snese ænders flok i vaagen
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 258)
  • i morgnens guld gynged Ole Bull paa din [Bergens] vaag iblandt Europas flag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 96)
  • Bergens vaag
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 483)
  • bryst ved bryst paa byens vaag laa gyldne dragerader
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 152)
     | på Bergens havn
  • klokkerne ringte i klosterkirken [på Hovedøya] og det svarte utover vaagen med klokkeklang fra byen
     (Sigrid Undset Kransen 121 1920)
  • i stuene ved vågen satt søstre små og skrev
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 86 1934)
  • fra hver øy, fra hver strand, fra hver våg stikker båter og skøiter til sjøs
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 115 1929)