Det Norske Akademis Ordbok

vove

Likt stavede oppslagsord
vove 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form vove 'vågestykke', trolig fra middelnedertysk wāge 'uvisshet, vågestykke', samme ord som wāge 'vektskål' (og beslektet med våg); jf. våge (substantiv) og våge (verb); se også vovet
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
sette i vove
litterært, foreldet
 sette på spill
; risikere
  • [vi bør] sætte disse goder [sunnhet og liv] i vove naar der er noget haab om at kunne redde et menneskes liv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 33)
  • disse, der sætte sit liv i vove for fædrelandet
     (Camilla Colletts Skrifter X 11)