vriompeis - Det Norske Akademis ordbok

vriompeis

substantiv

BØYNINGen; vriompeisen, vriompeiser

UTTALE[vri:`åmpæis]

ETYMOLOGI

første ledd til vri (jf. også vrien); annet ledd peis

BETYDNING OG BRUK

muntlig

vrien, vrang person

; tverrbukk

SITATER

hidspaafanter og vriompeiser

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 98)
jf.

vriompeisen [dvs. furukubben] var vrang og vilde ikke kløvne strax

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 114 1879)
han [var] en vriompeis, helt umedgjørlig

(John Ege Dominoklubben LBK 1995)