peis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; peisen, peiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
peisen
ubestemt form flertall
peiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæis]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk pīsel 'kammer som kan varmes', jf. latin balneum pensile 'badstue som hviler på hvelv og som oppvarmes med
varm luft'
BETYDNING OG BRUK
(åpent) ildsted med røykfang som leder røyken til en skorstein
e.l., vanligvis oppført i stein, tegl e.l. og plassert innendørs
SITATER
-
forøvrigt bruges aare eller peis [i Hallingdal] ligesom i andre egne paa denne side
-
peisen er full av glør(Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 38)
-
et isbjørnskinn gapte foran en peis med falsk ild(Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)