Det Norske Akademis Ordbok

"vrengte seg"

6 treff

  • diamantklar

    adjektiv klar som diamant ...
  • ratata

    substantiv rumpe ...
  • knee

    verb støte, sparke med kneet, gå, sette seg ned på knærne ...
  • bombekaster

    substantiv glattløpet skyts av enkel konstruksjon, beregnet på å kaste bomber i kort og høy bane, person som kaster bombe(r) (ved attentat), slyngball ...
  • fortegn

    substantiv tegnene + og – når de settes foran et tall for å betegne positiv eller negativ verdi, (karakteristisk) preg eller egenskap til forskjell fra regnetegn, fellesbetegne...
  • vrenge

    verb vri (særlig munn, smil e.l.) ut av naturlig stilling (særlig som uttrykk for hån eller misnøye), skjevt, gjøre grimaser, gjenta (noe), ape (etter noen)...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt