knee
verb
MODERAT BOKMÅLkneet, kneet, kneing 
preteritum
kneet
perfektum partisipp
kneet
verbalsubstantiv
kneing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:`ə]
ETYMOLOGI
avledet av kne
BETYDNING OG BRUK
støte, sparke med kneet
SITAT
-
[hun] vrengte seg rundt og forsøkte å knee ham i skrittet(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)