ratata
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ratataen, ratataer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ratataen
ubestemt form flertall
ratataer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra´t:ata]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
; bak
SITATER
-
hvad «ratata» egentlig betyr, kan jeg ikke si Dem, for jeg vet det ikke
-
[han gik] på ratata(Arbeiderbladet 1937/305/15/5–6)
-
et spark i rattattaen(Dagbladet 1938/234/8/4)
-
egentlig hadde han ment å si kjøsse seg i ratata, men orda vrengte seg i munnen hans. Så det blei rotta