Det Norske Akademis Ordbok

votum

votum 
substantiv
BØYNINGet; votumet, vota eller votum eller votumer, votaene eller votumene
UTTALE[vo:´tum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin votum, grunnbetydning 'løfte, ønske'; perfektum partisipp av vovere 'avgi løfte'; jf. votere
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 stemme avgitt under avstemning
SITATER
  • Abbed Sieyes’ votum for Ludvig d. 16des død
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 66)
  • de to fra skytterlaget avga så sitt votum ved håndsopprekning
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2 
mest politikk eller jus, administrasjon
 stemme avgitt med muntlig eller skriftlig begrunnelse i avstemning
; utfall, resultat av avstemning
 | jf. mistillitsvotum, særvotum
SITATER
  • høytidelig navneopprop og diktering av votum til protokollen
     (Sverre Steen 1814 185 1951)
  • litt efter kom det langsommere, som formet han det endelige votum
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 50 1923)
  • kandidatene hadde solid kirkelig votum
     (Anne Enger Lahnstein Grønn dame, rød klut 325 2001)
  • bøye seg for velgernes votum
     (Aftenposten 23.06.2014/4)
UTTRYKK
dissenterende votum
særvotum
 | jf. dissentere