Det Norske Akademis Ordbok

dissentere

dissentere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdissenterte, dissentert, dissentering
preteritum
dissenterte
perfektum partisipp
dissentert
verbalsubstantiv
dissentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dissentire 'være uenig, ha en annen mening', av dis- og sentire 'mene, føle'
BETYDNING OG BRUK
gi uttrykk for en annen oppfatning enn flertallets
; avgi dissens
EKSEMPLER
  • to av komiteens medlemmer dissenterer
  • et dissenterende medlem
  • et dissenterende votum
SITAT
  • [han] dissenterte mot regjeringens EEC-søknad
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)