Det Norske Akademis Ordbok

vott

vott 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; votten, votter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
votten
ubestemt form flertall
votter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[våt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vǫttr; beslektet med vante; jf. også formen votte
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 hanskeformet håndplagg med to rom (ett for tommelen og ett for de øvrige fire fingrene), eller med rom for hver av fingrene
 | jf. vante, hanske
SITAT
  • tag fat paa dit værktøj, min gut, uden votter! Med handsker paa lab fanger katten ei rotter!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 223)
2 
håndplagg med to rom, et for tommelen og ett for de øvrige fire fingrene
; lovott
 | jf. bladvott
; til forskjell fra vante, hanske
SITATER
  • [han] drog votter på
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 341)
  • nei saa kold du er da – har du ingen vaatter heller
     (Sigrid Undset Jenny 252 1911)
  • votter og luer, røde og blå
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 62)
     | i sangen «Kjøreturen»
  • [han] slængte de frosne votter paa bordet
     (Sigrid Undset Husfrue 47 1921)
  • der er en masse merker, men alle viser tegn til at være ripet med tråder. Dette kan tyde på bruk av vanter eller votter
     (Aftenposten 1928/485/2/1)
  • hendene mine var iskalde, jeg hadde glemt votter
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 120 2014)
UTTRYKK
votter og vinter
muntlig
 svært lang tid
; (både) vinter og vår
  • ønsker en gravid kvinne å prate med ei jordmor tar det gjerne votter og vinter før det fins ledig time
     (dt.no (Drammens Tidende) 01.11.2008)
  • vi spiller vår fjerde strake kamp uten å tape, men det er votter og vinter siden vi klarte å avgjøre en kamp før pause
     (isolor.no (iSolør) 17.06.2018)
slå vottene i bordet
overført, muntlig
 gå konkurs
3 
overført, muntlig
 uselvstendig, viljeløs person
; dott
SITATER
  • [de kjente ikke ham,] om de trodde han var slig en vaat!
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 261 1916)
  • [Trond hadde kalt] sin maag en vott og en taape som aldrig hadde visst at bigsle hustruen sin
     (Sigrid Undset Kransen 55 1920)