dott - Det Norske Akademis ordbok

dott

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; dotten, dotter

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

dotten

ubestemt form flertall

dotter

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[dåt:]

ETYMOLOGI

samme ord som engelsk dot 'flekk' og nedertysk dutt 'tykk klump, kloss'; i IT-betydning fra engelsk dot 'prikk; punktum'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

(løsrevet, ofte sammenballet, sammenfiltret) mindre mengde (håndfull e.l.) av et løst og lett stoff

; klump

; tjafs

1.1

mindre mengde av et slikt stoff brukt til et bestemt formål, f.eks. å tette et hull, en åpning med

1.2

mindre, løsrevet del av en skymasse, tåkemasse e.l.

jakt, dialektalt

(mindre) flokk, særlig av reinsdyr

2.1

muntlig, spøkefullt, mest i bestemt form

behåring på kvinnelig kjønnsorgan

; dusk

2.1.1

sjelden

kvinnelig kjønnsorgan

overført

uselvstendig og viljeløs person

; mehe

prikk

; punkt

4.1

IT, i lesning av internett-adresse

punktum

(løsrevet, ofte sammenballet, sammenfiltret) mindre mengde (håndfull e.l.) av et løst og lett stoff

; klump

; tjafs

EKSEMPLER

en dott ull
en dott høy

SITATER

[duen rev] en stor dot med dun av brystet

(Hans Aanrud Fortællinger for barn I 183 1917)
det føk dotter av støv bortover gulvene

(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)

1.1

mindre mengde av et slikt stoff brukt til et bestemt formål, f.eks. å tette et hull, en åpning med

| jf. verbet dytte og sammensetningene bomullsdott, vattdott

SITATER

så tullet hun mer papir sammen til dotter og puttet en i hvert nesebor

(Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
på spisebordet ved vinduet lå en flaske med desinfeksjonsmiddel, og noen dotter med bomull

(Markus Midré Lungene LBK 2002)

UTTRYKK

(ha/få) dott(er) i ørene

overført

for en kortere tid bli tett i øret og/eller få svekket hørsel (fordi øret har vært utsatt for sterk lyd, fordi man får vann i øret, fordi man utsettes for hurtig forandring av lufttrykk e.l.)

saa skreg det rigtigt saa i med et, at der fløi dot i øret paa os

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 31 1879)
det kom som den værste dynamitsprængning, med sanseløshet og dott i ørene

(Knut Hamsun Markens Grøde II 158 1917)
tordenbraket drev dot i ørene paa dem

(Sigrid Undset Kransen 331 1920)
jeg må svelge igjen for å få dottene ut av ørene, og spør: «Hva sa du?»

(Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
jf.

det tette, døve høyre-øret. En dott sitter i etter svømmetur i formiddag

(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 457 (2005))

1.2

mindre, løsrevet del av en skymasse, tåkemasse e.l.

| jf. sammensetningene skydott, tåkedott

SITATER

[lysende hvit damp] gled i lette dotter opover braatet

(Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 94 1895)
tykke hvite dotter fór opp fra pipen som ble de slynget ut fra en katapult

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 47 1998)
over ham henger det små, blå dotter, godværsskyer

(Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)

jakt, dialektalt

(mindre) flokk, særlig av reinsdyr

SITAT

de [skulle] gaa efter hver sin «dot» eller flok og skiltes ad

(Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 107 1876)

2.1

muntlig, spøkefullt, mest i bestemt form

behåring på kvinnelig kjønnsorgan

; dusk

SITAT

han ser Sabine kle av seg … Hun sprader forbi ham … Dotten hennes er et gyllent kattehode

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)

2.1.1

sjelden

kvinnelig kjønnsorgan

SITATER

jeg tenkte mer og mer på fitte. Skjønt det var sjelden vi brukte akkurat den … benevnelsen. Kjært barn har mange navn, og nevnte organ ble omtalt som skrittet, dotten eller møsadotten

(Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
den blonde dotten [var] lettfrisert, bikini shave

(Morten Jørgensen Kongen av København 82 1997)

overført

uselvstendig og viljeløs person

; mehe

SITATER

Syvert var en godmodig mand af naturen og en dot formedelst supingen

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 59)
[jeg er bare] en dot, en pjalt

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 18)
hun [skrek] iltert over sengkanten til manden: «Dott! Dott! Dott!»

(Johan Falkberget Bør Børson jr. 49 1920)
han er en knehøne og en dott, sin geniale kones middelmådige mann

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren 153 1985)
mannen hennes var en dott, han var slik han skulle være og ikke noe mer

(Stig Sæterbakken Sauermugg 61 1999)
jeg ante [ikke] hva jeg skulle gjøre. Var det virkelig en slik tafatt liten dott jeg var blitt?

(Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)