Det Norske Akademis Ordbok

vinde

Likt stavede oppslagsord
vinde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vinden, vinder
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinden
ubestemt form flertall
vinder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vinda (substantiv) 'oppvundet garn, liten hespel eller lite nøste', samme ord som vinde, til verbet vinda; se vinde
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
redskap, heiseinnretning som består av en trommel og en sveiv, til å vinde noe opp på, f.eks. tauverk
2 
ramme av tre (iblant dreibar rundt en valse) brukt til å vinde opp fiskesnøre på
5 
dialektalt
 redskap, stativ som kan svinges
6 
dialektalt
 redskap til å heise eller trekke noe med
1 
redskap, heiseinnretning som består av en trommel og en sveiv, til å vinde noe opp på, f.eks. tauverk
 | jf. brønnvinde
SITATER
  • bryggemanden i anden etage oppe ved vinden
     (Jonas Lie Rutland 90 1880)
  • brøndstangen stod uden vinde
     (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 152 1906)
  • [kisten] blev senket i jorden, let og glat med moderne vinne istedenfor taug
     (Barbra Ring Lille-Mette 256 1928)
  • to skumle bødler sveivet hans tarmer op på en vinde
     (A-magasinet 08.02.1930/2 Johan Woll)
2 
ramme av tre (iblant dreibar rundt en valse) brukt til å vinde opp fiskesnøre på
 | jf. haspel
SITAT
  • [han] fik sit eget lille snøre med ordentlig vinde
     (Jacob Hilditch Sjøfortællinger I 45 1919)
3 
garnvinde
5 
dialektalt
 redskap, stativ som kan svinges
 | jf. peisvinde
6 
dialektalt
 redskap til å heise eller trekke noe med