Det Norske Akademis Ordbok

"voksent menneske"

11 treff

  • lekefelle

    substantiv lekekamerat ...
  • lage

    substantiv mål, mengde arbeid (som er pålagt, eller som gjøres innen en viss tid) jf. akkord, forsagd ...
  • stikkedåse

    substantiv fyrstikkeske ...
  • infantil

    adjektiv barnslig, som hører til (den tidligste) barndommen ...
  • uforståelig

    adjektiv ikke forståelig, uten meningunderlig ...
  • kvinne

    substantiv (voksent) menneske av hunkjønn, til forskjell fra mann, (person av hunkjønn som) kjæreste, kone, seksualpartner ...
  • unge

    substantiv (ikke fullvoksent) avkom av dyr, avkom av menneske, (ikke fullvoksent) avkom av menneske i første generasjon, menneske i første del av livet, fra fødsel til ungd...
  • verke

    verb være sete for verk eller annen vedvarende smerte, merkes gjennom å ha forårsaket verk eller annen vedvarende smerte (i kropp, kroppsdel), gi, fremkalle fornemmelse a...
  • voksen

    adjektiv som har vokst slik som første ledd angir, jf. fullvoksen, grannvoksen, lavvoksen, velvoksen, som har nådd fullt utvokst alder, som har nådd den åndelige, int...
  • menneske

    substantiv primat med oppreist gange, velutviklet hjerne og evne til å tale, vitenskapelig navn Homo sapiens, (fornuftig, sivilisert, moralsk) individ ...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt