Det Norske Akademis Ordbok

forvissning

forvissning 
substantiv
BØYNINGen; forvissningen, forvissninger
UTTALE[fårvi´s:niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvisse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 det å være forvisset (om noe)
; visshet, overbevisning (om noe)
EKSEMPLER
  • leve, handle i forvissning om noe
  • tro er en fast forvissning om det man ikke vet
SITATER
  • om du havde fuld forvissning om, at du vilde finde ham igen
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 125 1895)
  • én av beveggrunnene til særrettighetenes avskaffelse var frykt, eller iallfall forvissningen om at disse rettigheters skjebne var beseglet
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 157 1938)