Det Norske Akademis Ordbok

vissen

vissen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLvissent, visne
nøytrum
vissent
flertall
visne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`s:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt visinn; jf. visne
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om (del av) plante
 som (på grunn av naturlig utvikling, hete, frost, tørke e.l.) har mistet sin kraft og farge (og tørket inn)
1.1 
om lukt
 som kommer fra noe som er visnet
2 
overført, om person, kropp, kroppsdel
 svak, slapp og kraftløs (på grunn av alderdom, sykdom, kroppslig forfall e.l.)
; som har mistet sin styrke, vitalitet og friskhet
2.1 
slapp og tiltaksløs
; udugelig
3 
overført, som uttrykk for sinnstilstand
 matt, slapp, nedslått (på grunn av fysisk eller psykisk påkjenning)
4 
overført
 tom, innholdsløs, kjedelig
; slapp, tam
1 
om (del av) plante
 som (på grunn av naturlig utvikling, hete, frost, tørke e.l.) har mistet sin kraft og farge (og tørket inn)
SITATER
  • længe skal den ædle gran staae grøn mens vissen alm og elle du afblader
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 20)
  • vissent løv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 426)
  • efterretningen om, at Norge havde faat sit eget handelsflag … løb bogstaveligt som ild i vissent græs hele landet over
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 251)
     | som ild i tørt gress
  • jeg var et vissent skud paa livets træ – visnet i knop, før det sprang ud
     (Hans Jæger Fra Kristiania-Bohêmen I 261 1885)
  • blomstene paa bordet var visne
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 110)
  • du første gyldne lerfivil, blandt vissent græs
     (Sigrid Undset Ungdom 25 1910)
  • det visne løvet knaser under føttene på meg
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • en remse salat ligger slapp og vissen på tallerknen min
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • jf.
     
    hun fester visne papirbiter til stoffet med knappenåler og klipper rundt
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
1.1 
om lukt
 som kommer fra noe som er visnet
SITATER
  • en vissen lugt imot mig slaar
     (Sigrid Undset Ungdom 25 1910)
  • vissen lugt av myr og muld
     (Gabriel Scott Årringer 15 1945)
2 
overført, om person, kropp, kroppsdel
 svak, slapp og kraftløs (på grunn av alderdom, sykdom, kroppslig forfall e.l.)
; som har mistet sin styrke, vitalitet og friskhet
SITATER
  • der var en mann som hadde en hånd som var vissen
     (Matt 12,10)
  • hans faer var et vissent drog, en pjalt, et ingenting
     (Henrik Ibsen De unges forbund 196 1874)
  • gammel knark får visne hænder
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 159)
  • agt ikke på hans visne krop
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 71)
  • Elias Nilsen, denne visne, væmmelige knark
     (Amalie Skram Samlede Værker II 653)
  • [han] knipsede i luften med sine visne fingre
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 109)
  • sidste pust i vissen lunge hvisket, hven
     (Hans E. Kinck Driftekaren 87 1908)
  • [huden blir] graa og vissen paa min venstre haand
     (Knut Hamsun Rosa 99 1908)
  • han blev en fortrykt og vissen mand
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 61 1917)
  • [hun lider] ondt for at gaa, saasom den ene foten er vissen
     (Gabriel Scott Kilden 100 1918)
  • armene er som visne mest
     (Gabriel Scott Kilden 131 1918)
  • de visne kinder med det rødlige aarekrus var gjennemrutede av rynker
     (Sigrid Undset Kransen 35 1920)
     | slappe, innsunkne
  • hun gjør et besynderlig vissent indtryk
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 17)
  • de skulde finde han var ikke vissen i armene
     (Sigrid Undset Korset 167 1922)
  • en liten duknakket handelskar med lange, visne sørgebarter føres inn i vidneskranken
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 54 1937)
  • [han var] litt vissen i bena
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 15 1939)
  • det som utmerket den vesle, visne manslingen over all begripelse, var en nese av en art og størrelse og kvalitet som Ask aldri tidligere hadde sett på et levende menneske
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 161 1954)
  • det ene ben [er] noe forvridd og vissent, den døde har trolig haltet eller dradd litt på det
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • bena nektet å røre seg, hele kroppen ble vissen og viljeløs
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • denne oldingen, vissen, innskrumpet
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
2.1 
slapp og tiltaksløs
; udugelig
SITATER
  • hvad er det disse visne jøder gjør?
     (Neh 4,2; disse elendige judeerne)
  • visne ho’der [skal] byttes om med sunde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 190)
3 
overført, som uttrykk for sinnstilstand
 matt, slapp, nedslått (på grunn av fysisk eller psykisk påkjenning)
SITATER
  • [han vendte] et vissent ansigt helt om mod hende
     (Peter Egge Hjærtet 219 1907)
  • han smilte vissent
     (Knut Hamsun Rosa 19 1908)
  • træt forstod jeg, hvad hun forstod, og vandret vissen min vei
     (Olaf Bull Digte 34 1909)
  • han kjendte sig vissen og træt av længt
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 49 1915)
  • vissen stemme
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 299)
  • han [var] som mer vissen end før
     (Gabriel Scott Kilden 210 1918)
  • Olav var tufset og vissen all igjennem
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 295 1925)
  • et øyeblikk blir jeg klar i hodet, men bare for [igjen] å bli matt og vissen
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
4 
overført
 tom, innholdsløs, kjedelig
; slapp, tam
SITATER
  • noen ulenkelige, visne dager, uten mål
     (Gunnar Larsen I sommer 154 1932)
  • tragediens underholdningseffekt ble liksom litt vissen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)