meie
verb
MODERAT BOKMÅLmeiet / meide, meiet / meid, meiing 
preteritum
meiet / meide
perfektum partisipp
meiet / meid
verbalsubstantiv
meiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæi`ə]
ETYMOLOGI
dansk form meje med norsk -ei-, fra middelnedertysk mējen, meien, meigen
BETYDNING OG BRUK
1
skjære (korn, gress) med ljå eller maskin
| jf. slå
SITATER
-
overførtrimeligt bli’er det min lod [å levere ett og annet mindre dikt] istedetfor at meie i store dynger, som mit haab engang var, at lade det blive med en efteraarsslet nu og da(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 161 (1828) Jørgen Moe)
-
Josef mejed græsset ned i rad paa rad paa den lille eng, hun ejed
-
jeg så på åkeren idet skurtreskeren meide ned aksene(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2
overført
få til å falle
EKSEMPEL
-
mitraljøsene meiet angriperne ned
SITATER
-
en drosje holdt … på å meie oss ned
-
man stormer fram, forsøker å løpe gjennom sperreilden, over halvparten meies ned
-
[bowlingkulen] feide med seg åtte kjegler. De to siste meide han ned i neste kast(Lars Saabye Christensen En tilfeldig nordmann 76 2021)