Det Norske Akademis Ordbok

vink

vink 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vinket, vink
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vinket
ubestemt form flertall
vink
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[viŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til vinke; jf. tysk Wink
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
nå sjelden
 blunk, blink med øyet (som tegn eller signal)
1.1 
nå sjelden
 blunk
; øyeblikk
2 
enkelt, kort bevegelse med hånden eller hodet (f.eks. et nikk) som tjener til tegn, signal e.l.
2.1 
(enkelt, rask) bevegelse av, med noe som man holder i hånden, for å gi tegn, signal e.l.
2.2 
tegn i form av kort ordre, befaling e.l.
2.3 
(diskret) antydning i form av ord, tegn e.l.
3 
dialektalt
 brå bevegelse
; kast
4 
dialektalt
 gjemsel
; tvibrent
1 
nå sjelden
 blunk, blink med øyet (som tegn eller signal)
SITATER
  • [en ugjerningsmann er den] som giver vink med sine øine, taler med sin fod, peger med sine fingre
     (Ordsp 6,13 13 eldre oversettelse; 2011: sender hånlige blikk med øynene)
  • gjette mindste vink fra Vraal’ens øien-lok
     (Hans E. Kinck Driftekaren 93 1908)
1.1 
nå sjelden
 blunk
; øyeblikk
SITAT
2 
enkelt, kort bevegelse med hånden eller hodet (f.eks. et nikk) som tjener til tegn, signal e.l.
SITATER
  • landshøvdingen gav [Paulus] et vink, at han kunde tale
     (Apg 24,10 eldre oversettelse; 2011: ga tegn)
  • [gladiatorer] der reise sig og døe paa Cæsars vink
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 137)
  • [keiser Julian] giver hofmanden et vink at han skal tie
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 343 1873)
  • tjenende aander, som saa at si lystret hans mindste vink
     (Gabriel Scott Emanuel 120 1922)
  • [rutebilen] stopper på et vink
     (Arbeiderbladet 1930/4/1/2)
  • [hun] peker mot meg, etterfulgt av et vink med hodet
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
2.1 
(enkelt, rask) bevegelse av, med noe som man holder i hånden, for å gi tegn, signal e.l.
SITAT
  • lad spydene løfte de funklende øine, at see efter vinket af høvdingens stav!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 294)
2.2 
tegn i form av kort ordre, befaling e.l.
SITATER
  • vi følger dig på allerførste vink
     (Henrik Ibsen Catilina 51 1875)
  • [han] kunde kastes ud af denne [døren] paa det første vink af hans forældre
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 89 1900)
  • Mary står ubevegelig som en billedstøtte og venter på det neste vink
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • hadde han stått ved døren, på tærne, rede til å adlyde det minste vink?
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
2.3 
(diskret) antydning i form av ord, tegn e.l.
SITATER
  • vinket [fra Gud] forstod jeg ikke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 175 1862)
  • hvorfor lod De [Stockmann] ikke et lidet ord falde i forvejen? Bare sligt et lidet vink til herr Hovstad
     (Henrik Ibsen En folkefiende 205 1882)
  • besøk mig til sommeren, sa han, … det var et fint vink
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 115 1919)
  • hun … hoppet om halsen på mig ved første vink
     (Gunnar Larsen Bull 130 1938)
  • tak for Deres sidste vink
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 39 1911)
     | råd i kriminalsak
  • jeg [ville] ha oppfattet delfinene som et vink fra Herren, et lite klapp på skulderen
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • [han] gav [dem] et vink om at fartøyet var lastet med hermetikk og andre matvarer og forskjellig krigsmateriell for Tyskland
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
råd og vink
veiledning
  • [Johannes V. Jensen] oppdager Aksel Sandemose … oppmuntrer ham, støtter ham, inviterer ham hjem, gir ham råd og vink om tittel og komposisjonsmåte
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • gi ut lærebøker eller mindre hefter med nyttige pedagogiske råd og vink
     (Willy Aagre Anna Rogstad 15 2024)
3 
dialektalt
 brå bevegelse
; kast
SITAT
  • [geiten gjorde] et vink med hodet, dultet til Sidsel saa hun dat i bakken
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 24 1917)
4 
dialektalt
 gjemsel
; tvibrent
EKSEMPEL
  • leke lite vink
SITATER
  • [jeg] spilte røverspil og vinken i havet
     (Af H. Meltzers efterladte Papirer I 54 1873)
  • et slags tvibrændt, som strakte sig over hele kvartaler af byen, kaldtes «at spille vinken i havet»
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 16 1871)