haspel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; haspelen, haspler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haspelen
ubestemt form flertall
haspler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha´sp(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelhøytysk haspel 'garnvinde'
BETYDNING OG BRUK
2
fiske
oppvindbar, sveivbar snelle til fiskesnøre
; vinde
SITAT
-
vi [hadde] bare et par aure-pinner i veska etter en hel dags innsats med haspel og dobbeltkroka fluer(Aktuell 1973/nr. 30/24)
3
bergverk
(hånddrevet) liten heis, vinde til transport av løsbrutt
materiale opp gjennom en sjakt
SITAT
-
en annen fikk en malmtønne fra haspelen over seg da heiselinen røk(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 16.05.2007)