trommel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trommelen, tromler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trommelen
ubestemt form flertall
tromler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro´m:(ə)l]
ETYMOLOGI
via tysk Trommel, fra middelhøytysk trumbel, trumel 'tromme'
BETYDNING OG BRUK
1
sylinderformet maskindel e.l., oftest av metall, som kan
dreies rundt, f.eks. bremsetrommel, valse, patronholder i revolver
SITAT
-
[han] viser henne hvordan hun lader og tømmer trommelen for patroner(Niels Fredrik Dahl Fars rygg 280 2023)
2
hul sylinder med forholdsvis tynne vegger som del av maskin
eller apparat eller til lagring av flytende varer
| jf. melketrommel
3
tung sylinder, f.eks. fylt med betong, brukt til å tromle
EKSEMPEL
-
han brukte en trommel for å planere
4
metallsylinder som roterer om sin akse, f.eks. til tørking
av papir eller tekstilvarer, knusing av stein eller til å vikle opp
tau eller kjetting på
| jf. tørketrommel, tautrommel