vildring
substantiv
BØYNINGen; vildringen, vildringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vildringen
ubestemt form flertall
vildringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ldriŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å vildre
1.1
forvirring, uklarhet (med hensyn til vei, retning e.l.)
SITAT
-
da greb ham med én gang en intens angst, en vildring for i hans hoved
2
; villelse
; forvillelse
SITAT
-
mine tanker kan ikke nekte at der er vildring og kamp og smerte