Det Norske Akademis Ordbok

vikle

vikle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLviklet, viklet, vikling
preteritum
viklet
perfektum partisipp
viklet
verbalsubstantiv
vikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk wickeln; se også vikling
BETYDNING OG BRUK
1 
sno, vinde, svøpe (bånd, snor, papir e.l. rundt eller omkring)
 | jf. omvikle
SITATER
  • tømmen er godt viklet om armen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 32)
  • kjærlighetsbrevene hans … la jeg inntil en stein, viklet rundt med ståltråd
     (Tor Ulven Gravgaver 49 1988)
  • overført
     
    [hun var blitt] saa føjelig, at han kunde vikle hende om haanden!
     (Jonas Lie Gaa paa! 311 1882)
     | sno henne rundt fingeren
UTTRYKK
vikle inn
1 
(ved et uhell) tulle, filtre inn (i noe, slik at noe(n) henger fast, ikke kan komme løs)
 | jf. innvikle
  • hans ene ben … var blit viklet ind i noget taugverk
     (Morgenbladet 1929/197/3/5)
  • han bandt [hestene] i langt tjor på et sted hvor de ikke kunde vikle det inn i noe
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 277 1931)
  • overført
     
    Yngve Volds ulykkelige guldkjæde, som havde viklet hende ind
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 333)
     | det at han var rik hadde bundet henne til ham
2 
overført
 lure, narre, lokke inn i, opp i (en felle)
  • kan jeg ikke faa [fiendens fartøyer] paa grund? … Kan jeg ikke vikle dem ind?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 218)
3 
tulle inn (i)
; pakke inn (i)
  • 4 ort, viklet ind i et brev
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 5)
  • i fortrolig samtale pleiede hun at tage ud sit gebis … og vikle det ind i sit lommetørklæde
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 201)
vikle opp
1 
vinde opp
2 
binde opp, flette (hår)
  • moren viklet op Kristins lange gule haar
     (Sigrid Undset Kransen 6 1920)
3 
knytte, løse opp
  • Jonas viklet opp litt av kjeden med hønseringer, og lekte med de frie endene
     (Jens Bjørneboe Jonas 171 1955)
  • han fortsatte å vikle opp hårknuten
     (Ola Bauer Hestehodetåken 194 1992)
vikle ut
1 
gjøre seg eller noe fri av det som man eller noe har vært svøpt, rullet, pakket inn i
  • jf.
     
    skue den dydige, store sjel sig af støvhammen vikle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 101)
  • han fik viklet sig ud af de sammenflokede masser i sengen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 127 1879)
  • under latter og moro blev damene baaret inn i gangen og viklet ut av de første reiseplagg
     (Hulda Garborg Mens dansen gaar 44 1920)
  • med rystende hender rotet han frem en pakke av vamsen sin og viklet ut en liten lemlestet knokkel-hånd, han hadde tullet den inn i et par blad av en salmebok
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 148 1937)
  • den nyfødte kyllingen vikler seg ut av egget på en bestemt måte
     (Brita Pollan Peer Gynt og Carl Gustav Jung 173 1998)
2 
løse opp (noe som er bundet, flettet, tullet sammen)
; åpne, løsne opp ved å vikle
  • da Thesevs skulle gå inn i labyrinten, da kom Ariadne og gav ham et garnnøste, og så vikla han ut tråd etter hvert som han gikk innover i labyrinten
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
3 
brette ut, folde ut (noe som har vært rullet, krøllet, tullet sammen)
4 
utvikle
  • jeg [anså meg ikke] fullt viklet ut, fattet at det her lå en oppdagerferd av magellanske proporsjoner og ventet på meg
     (Jan Kjærstad Oppdageren 359 1999)
vikle av
(gradvis, etterhvert) gi opp, avslutte, stanse (arbeid, foretak e.l.)
; avvikle
  • jeg er nu kommen så langt, som jeg bryder mig om at komme; og derfor mener jeg det kunde være på tiden lidt efter lidt at vikle af
     (Henrik Ibsen De unges forbund 113 1874)
1.1 
elektrisitet
 vinde, sno (tynn ledning, tråd rundt, omkring snelle, spole, armatur e.l.) for å skape et elektromagnetisk felt
 | jf. vikling
2 
refleksivt
 
vikle seg
2.1 
vinde seg, tulle seg (rundt, omkring, slik at noe(n) henger fast)
SITATER
  • et toug havde viklet sig om hende, saa hun ikke kunde komme op [av vannet]
     (Jonas Lie Den Fremsynte 140 1873)
  • ledningen til øretelefonene hadde viklet seg rundt halsen min og truet med å kvele meg
     (Roy Jacobsen Tommy 93 1985)
UTTRYKK
vikle seg sammen
filtre seg sammen
  • det løse hår og sløret havde viklet sig sammen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 52)
  • overført
     
    likhet skaper naboskap som i sin tur borger for nye likheter. Stedet og likheten vikler seg sammen
     (Ole Robert Sunde Der hvor vi er lykkelige 36 2000)
2.2 
overført
 snøre seg, tulle seg inn (i noe farlig, risikabelt som man blir sittende fast i)
 | jf. innvikle
SITATER
  • jo dybere I her viklet Eder ind, dess slemmere kan han straffe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 174)
  • svakhetene ved det alliansesystem vi har viklet oss inn i
     (Morgenbladet 1952/98/2/5)