Det Norske Akademis Ordbok

innvikle

innvikle 
verb
UTTALE[i´nviklə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk einwickeln; jf. inn og vikle; se også innviklet
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 vikle, floke inn
SITATER
  • Severus føres frem, indviklet i sin egen snare
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 85)
  • Craonne havde allerede indviklet sig i et net
     (Aftenposten 10.09.1915/5 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • Wilfred og farens døde elskerinne blir siden funnet helt innviklet i garn
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 289 2000)
2 
overført, mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bringe, få innblandet (i vanskelig situasjon, stilling e.l.)
SITATER
  • [jeg] fandt min moder indviklet i en hel række af ukloge foretagender
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 129 1877)
  • snart er han innviklet i sinnssyke, dypsindige hjernespinn
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 351 1996)
     | fra anmeldelse i dansk avis
  • nektet å hilse på damen, livredd for å bli innviklet i noen «samtale»
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 197 1989)
UTTRYKK
innvikle seg i
bli innblandet i
  • en fattig husmann som ikke hadde leilighet til å innvikle seg i noen prosess
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)