Det Norske Akademis Ordbok

vikling

vikling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; viklingen, viklinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viklingen
ubestemt form flertall
viklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vikle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å vikle(s)
SITAT
  • sydamene … bøyde seg flittig over vikling og syarbeid
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
2 
bånd, snor, tøy e.l. som er viklet rundt noe
3 
elektrisitet
 et antall vindinger om en felles kjerne som danner en elektrisk strømkrets
SITATER
  • spolens viklinger
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 61 1943)
  • i praksis er rotoren ikke utført som en metallcylinder, men av jern forsynt med en vikling av kobber
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 158 1943)