verve
verb
MODERAT BOKMÅLvervet, vervet, verving 
preteritum
vervet
perfektum partisipp
vervet
verbalsubstantiv
verving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ`rvə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk werven 'verve, være sysselsatt'; jf. dansk hverve, svensk värva; jf. også erverve, forverve; i denne betydningen jf. norrønt hverfa i betydningen 'forvende
hugen på en kvinne' og eldre dansk hverve (sig) 'knytte til seg
ved overtalelse, vinnende vesen e.l.'
BETYDNING OG BRUK
1
knytte til seg som soldat (for en viss tid)
EKSEMPLER
-
verve soldater, matroser
-
la seg verve, verve seg (som soldat)| bli yrkessoldat (for en viss tid)
-
en vervet hær| leiehær
-
vervede tropper| leietropper
SITAT
-
hver gang Nederland var i krig … ble det foretatt utstrakte vervinger i Norge
2
overført
knytte til seg (som tilhenger)
EKSEMPLER
-
verve tilhengere
-
verve stemmer
-
verve medlemmer i en forening
SITAT
-
hverve nye abonnenter(Christianssands Tidende 1930/22/1/1)
2.1
arkaiserende, sjelden
beile
SITAT
-
nylig hværved jeg vistnok forgjæves, hår-fagre mø