Det Norske Akademis Ordbok

vertskap

vertskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vertskapet, vertskaper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vertskapet
ubestemt form flertall
vertskaper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ`rtskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wertschap; jf. vert og -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
funksjon, stilling som vert (og/eller vertinne)
SITATER
  • det beed paa verten tidligt; men saa tog … jeg eller den fremmede skabhals værtskabet, seer du
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 312)
  • Studentersamfundet har påtatt sig vertskapet
     (Aftenposten 1929/1/2/6)
1.1 
person(er), institusjon(er) som er vert og/eller vertinne
SITATER
  • jeg skal hilse dig fra vertskabet og beklage, at du ikke kunde komme
     (Sfinx Vi og Voreses 1 1899)
  • de sju rundt bordet, vertskapet og de fem gjestene
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • siste kvelden … vil Daktian gjøre ære på vertskapet
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • Sørlandets Pensjonatskole har vært vertskap for en gruppe unge menn ute av balanse
     (Tore Rem Sin egen herre 82 2009)
1.2 
dialektalt, foreldet
 gilde
; gjestebud
; selskap
SITAT
  • det hang en god del katolsk kultus igjen i Trøndelag …, og det ble ofte i verskaper drukket helgeners skål
     (Morgenbladet 1955/30/7/7)
2 
stilling som innehaver av hotell, restaurant e.l.
; næring som vert (og/eller vertinne)
 | jf. vertsfolk
SITAT
  • der gik en insamling omkring for at sætte fruen i stand til at overtage værtskabet på klubben
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 14 1874)
2.1 
foreldet, sjelden
 (herberge og) bevertningssted, kafé
; bevertning
SITAT