Det Norske Akademis Ordbok

bevertning

bevertning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bevertningen, bevertninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bevertningen
ubestemt form flertall
bevertninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevæ´rtniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beverte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å servere(s), traktere(s) med mat og drikke (privat eller mot betaling)
EKSEMPEL
  • hvem står for bevertningen?
SITAT
  • mødet hadde … en meget venlig karakter og sluttet med gjensidig bevertning
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 110 1897)
spise- og drikkevarer som serveres, som det trakteres med
EKSEMPEL
  • bevertningen var av beste sort
SITATER
  • de drikker rødbrus og spiser store stykker av overdådige konditorkaker med krem og marsipan, Isil har aldri opplevd så fin bevertning i barneselskaper før
     (Toril Brekke Ibsens røde lykt 110 1996)
  • han tvilte på om den engelske konge kunne by på en prektigere bevertning
     (Per Holck Bernt Anker 58 2005)
mindre spise- eller skjenkested
SITATER
  • skibsmandskabet … var fra Petras fødeby og velseede i moderens beværtning
  • det skulde være som enslags beværtning for sjøfolk
     (Henrik Ibsen Gengangere 14 1881)
  • [han drakk] glass i små bevertninger
     (Johan Borgen Lillelord 282 1955)