Det Norske Akademis Ordbok

verbalitet

verbalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; verbaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verbaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av verbal med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
ordkunst
; veltalenhet
SITATER
  • han var en verbalitetens finmekaniker
     (Dagbladet 1965/133/11/4)
  • klartenkt og effektivt, med rik verbalitet
     (Jan Erik Vold Tydelig, 33 384 1999)