Det Norske Akademis Ordbok

ventil

ventil 
substantiv
BØYNINGen; ventilen, ventiler
UTTALE[venti:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Ventil, fra middelalderlatin ventile 'sluse', til latin ventus 'vind'
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 mekanisme som regulerer, ev. åpner og lukker for gjennomstrømning av væske eller gass gjennom et rør eller en åpning
 | jf. spjeld, sikkerhetsventil, trykkventil, magnetventil, strupeventil, tilbakeslagsventil, magnetventil, stempelventil
EKSEMPEL
  • i en bilmotor er fire ventiler pr. sylinder standard
2 
sjøfart
 rundt skipsvindu av tykt glass i en hengslet metallring
; koøye
SITATER
  • det var et godt lugar med ventil i skibssiden
     (Christian Sparre «Alabama» 57 1911)
  • han visker av ventilen, og ser de arabiske havnearbeiderne [som] venter på signalet til å komme om bord
     (Gunnar Larsen Bull 65 1938)
3 
musikk, på messingblåseinstrument
 innretning til å forlenge eller forkorte luftsøylen og derved gjøre det mulig å spille kromatisk
 | jf. klaff
3.1 
musikk, på orgel
 åpning for tilførsel (eller avstengning) av luft
SITAT
4 
overført
 noe som gir avløp for innestengte følelser eller behov
; sikkerhetsventil
SITATER
  • pengemarkedets ventiler og regulatorer negtet at fungere
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 154)
  • [det har] sin betydning å ha en viss ventil i brenning av poteter i overskuddsår
     (Aftenposten 1952/555/2/8)
  • den kollektive feiring gav trykket fra massen en ventil
     (Elsbeth Wessel Wien 110 1999)