Det Norske Akademis Ordbok

klaff

Likt stavede oppslagsord
klaff 
substantiv
BØYNINGen; klaffen, klaffer
UTTALE[klaf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk klappe, påvirket av tysk Klaff 'spalte, åpning', grunnbetydning 'slag, smell'; jf. klaffe, klappe
BETYDNING OG BRUK
bevegelig, dreibart (hengslet) dekke, lokk, lem e.l.
SITATER
  • skipper Worse aabnede klaffen i skjænken
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 38 1882)
  • klaffen paa bua som stængte hopen ute
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 245 1915)
  • der gled en liden klaffe tilside oppe på døren
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 206 1923)
  • bordet bredde sig ikke tversover hele rummet lenger. Begge klaffene var slått ned
     (Magnhild Haalke Dagblinket 7 1937)
  • han tar [mobiltelefonen] ut og åpner klaffen
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 148 1997)
  • på innsiden av bokas ene klaff kunne man se et kart over Oslo
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 9 2019)
UTTRYKK
klaffen har falt
 (viser til klaffen på sjakkuret)
sjakk
 spillerens betenkningstid er utløpt
falle ned en klaff
1 
brukt for å uttrykke at noe (plutselig) blir tilgjengelig for forståelsen eller hukommelsen
  • når man sitter og tenker tilbake på de hyggelige årene jeg tilbragte i Spydeberg for snart femti år siden, så faller det plutselig ned en klaff liksom, akkurat som på et sentralbord, og fram i erindringen dukker noe som har vært «lagret» gjennom alle disse årene
     (Øvre Smaalenene 11.01.1971/3)
2 
brukt for å uttrykke at noe sperrer for tanken eller talen
  • når talen kommer inn på internasjonale forhold har det lett for å falle ned en klaff så snart man nevner inn eller ut av NATO
     (Friheten 20.01.1966/4)
  • møttes de, falt det ned en klaff og stengte for de herligste ord, enda han mest hver kveld gikk ute på veien, fuktet leppene og øvde seg
     (Tidens Krav 20.07.1977/2 Vidar Sandbeck)
musikk
 hengslet lokk (med pute under), som åpner og lukker for tonehull på treblåseinstrument
EKSEMPEL
  • klarinettens klaffer
SITAT
  • [altsaksofonisten] løfter instrumentet med begge hender, fingrene spredt på klaffene, lukker øynene, og med høyre fot markerer han tempo
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 28 1997)
på klær
3.1 
del, flik av lue som kan slås ned for ørene
; ørelapp
 | jf. klaffelue
SITATER
  • jeg løftet opp den ene klaffen på skinnluen hennes og tusket inn i øret hennes
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 396 2009)
  • en mann med flott skinnlue kommer bort til oss. Klaffene og bremmen er brettet opp
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 180 2022)
3.2 
(firkantet) stykke foran eller bak til å knappe ned (særlig på herrebukse av eldre type eller på barnebukse)
; bukseklaff
 | jf. klaffebukse
EKSEMPEL
  • bunadsbukse med klaffer
3.3 
smalt stykke tøy som dekker over lommeåpning
anatomi
 ventillignende flik av bindevev som hindrer tilbakestrømning av væske i et rørsystem i kroppen
 | jf. hjerteklaff
dekkplate (stålskive) på høveljern
 | jf. kile