vendekåpe
substantiv
ETYMOLOGI
jf. dansk vendekåbe, etter uttrykket vende kaaben efter vejret
eller vinden; se vende
kappen etter vinden; trolig etter middelnedertysk wendehoike; jf. engelsk turn-coat
BETYDNING OG BRUK
litterært, nedsettende
holdningsløs person som vender kappen etter vinden, skifter
standpunkt eller parti når det synes å være fordelaktig
; værhane
SITAT
-
mine fiender kaller meg for en værhane og en vendekåpe