værhane
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
vindfløy, vanligvis i
form av en hane
SITATER
-
Vejrhanen og maaltrosten| dikttittel
-
[huset] har svær treveranda i annen etasje og værhane på taket
-
en rusten værhane snurret rundt og rundt på mønet av et gammelt hus(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
-
øverst på kirketårnet er det en værhane(Fædrelandsvennen 03.10.2011/del 2/6)
-
det heter værhane eller vindhane, uansett hva slags figur som er satt opp på taket for å vise vindretningen. Hest, hund, tiur og hane er blant de vi har sett pryde vindvisereren(Agderposten 29.02.2012/15)
2
overført, nedsettende
person som stadig skifter standpunkt «etter som vinden
blåser»
; ustadig, holdningsløs person
SITATER
-
vejrhanen på fløjen har forandret signalerne
-
«At den veirhane Sigvalde Jarl skulde gaa hen og forene sig med Olaf Trygvessøn, saa vi faar jomsvikingerne mod os til paa kjøbet.»
-
arbeiderne og småbrukerne [er ikke] politiske værhaner, men trofaste mot det parti de slutter seg til(Fremtiden 20.11.1923/3)
-
[jeg er] en vindbeutel og en værhane i det jevne forretningsliv(Aftenposten 1931/436/4/6)
-
[han er ingen] vinglebøtte, og enda mindre en værhane(Aftenposten 1954/25/3/3)
-
hvis Platon og andre bidragsytere i det jeg har presentert som en dialogisk tradisjon, har rett, er det ikke bare de veike eller værhanene, eller de som alltid holder med siste taler, som består av et mangfold av røster(Hallvard J. Fossheim Dialog 102 2022)
3
botanikk
plante i slekten værhane
| jf. gullværhane
3.1
slekt i sverdliljefamilien av flerårige planter med smale
blad og gule til oransje blomster
| vitenskapelig navn Crocosmia