Det Norske Akademis Ordbok

opportunist

opportunist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; opportunisten, opportunister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opportunisten
ubestemt form flertall
opportunister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpårtuni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk opportuniste; se opportun og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
person som lar sin handlemåte bestemmes av opportunisme
SITATER
  • det var mange som med Vinje mente at Bjørnson var en opportunist
     (Per Amdam Bjørnson og kristendommen 1832–1875 105 1969)
  • opportunisten bruker alt og alle midler for å oppnå målet
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
2 
medisin, bakteriologi
 mikroorganisme som vanligvis ikke forårsaker sykdom, men som kan være årsak til infeksjoner når den normale bakteriefloraen forstyrres, eller når infeksjonsforsvaret svikter