vemling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vemlingen, vemlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vemlingen
ubestemt form flertall
vemlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`mliŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
vemmelig person
; ekling
SITATER
-
hun [kalte] ham rett og slett en vemling, han var utakknemlig og så videre(Fremtiden 07.06.1929)
-
[en] vemling av en skinhead(Dagbladet 27.05.1993/43)