veloppdragen - Det Norske Akademis ordbok

veloppdragen

adjektiv

MODERAT BOKMÅLveloppdragne

flertall

veloppdragne

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

første ledd vel; annet ledd perfektum partisipp av oppdrage (eldre form av oppdra)

BETYDNING OG BRUK

som har fått god oppdragelse

; som viser gode manerer

; hensynsfull

| til forskjell fra uoppdragen

SITATER

[borgerbarn kan] være snille og velopdragne

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 452)
da, min tøs, da gier jeg timer; du skal nok bli velopdragen

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 158)
en velopdragen ung mand

(Alexander L. Kielland Novelletter 121 1879)
i klaverkvartetten i g-moll noterer Mozart meget veloppdragent i 4/4 takt en melodi som tydelig er i femdelt takt

(Børre Qvamme Musikk 15 1944)
så langt hadde hun levd sin tid som veloppdragen pike

(Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 63 1988)
de møtte det veloppdragent, ga aldri opp

(Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 23 1988)