Det Norske Akademis Ordbok

uoppdragen

uoppdragen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLuoppdragent, uoppdragne
nøytrum
uoppdragent
flertall
uoppdragne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av (sterk) perfektum partisipp av oppdra
BETYDNING OG BRUK
som viser eller skyldes mangel på oppdragelse
; uhøflig
; udannet
 | motsatt veloppdragen
SITATER
  • diskontører, eller som uopdragne mennesker kalde dem, aagerkarle
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 237)
  • forskellen på fint og grovt, på velopdragent og uopdragent
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 435)