Det Norske Akademis Ordbok

velmakt

velmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd vel; annet ledd makt
BETYDNING OG BRUK
1 
tilstand av full, helt usvekket kraft, styrke og evne
UTTRYKK
i sin velmakt
i sine beste år
  • [med slike avmålte skritt] gikk … gammel-lensmannen da han var i sin velmakt
     (Nordlys 20.10.1928/4)
  • Roma i sin velmakt
     (Moss Avis 28.12.1946/1)
2 
solid, trygget økonomisk (og sosial) stilling
; velstand
 | jf. velmaktsdager
SITATER
  • [de] var kommen til velmagt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 97)
  • syte for ættens fremtid og velmagt
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 32 1915)
  • stolte var vi av at hete eders sønner, ikke mindre da lykken sveg eder end i eders velmagts dager
     (Sigrid Undset Korset 342 1922)